Finanssektoren som vi kjenner den er i endring

Den raske utviklingen innen finansielle tjenester har revolusjonert måten vi forholder oss til betaling og varehandel på. For bedriftene betyr det nye forretningsmodeller.

Vi lever i dag i et samfunn hvor vi er mer digitalt tilkoblet enn noen gang. Digitale tjenester tar over stadig flere områder i hverdagen, og det handler om å effektivisere dagligdagse gjøremål i størst mulig grad.

Særlig finans- og banktjenester har fått et enormt digitalt løft de siste årene, og revolusjonert måten vi som forbrukere forholder oss til både privat og bedriftsøkonomi på. Fra tidligere har vi vært vant til at det er bankene som står for tjenester knyttet til lån, sparing, forbruk og investering. Slik er det ikke lenger.

I løpet av de siste årene har det dukket opp et mangfold av nye teknologiselskaper som jobber med utvikling av finansielle tjenester.

Fintech fremtidens teknologi

Finansteknologi, også kjent under begrepet Fintech, er en ny finansiell industri hvor man benytter seg av moderne teknologi for å utfordre og forbedre eksisterende finansielle løsninger. Begrepet er en kombinasjon av ordene finans og teknologi, og er en samlebetegnelse på finansielle verktøy og tjenester for lån, betaling, finansiering og handel. Eksempler på slike verktøy er Vipps, mobilbank og Bitcoins.

I et samfunn hvor endringene i bransje og teknologi skjer i et skyhøyt tempo, er behovet for nye løsninger og forretningsideer større enn aldri før. Finansteknologi legger til rette for innovasjon, verdiskaping og et større mangfold av teknologiske tjenester. Med andre ord representerer finansteknologi en spennende bransje i vekst, hvor man kan være med på å endre fremtiden.

Bankene utfordres

Teknologisatsingen er stor, nettopp fordi alle aktører innen bank, finans og forskning er avhengige av å klare å følge med i utviklingen for å bli værende i konkurransen. Man er rett og slett nødt til å integrere sine finansielle tjenester med kundevennlig og fremtidsrettet teknologi for å holde seg relevant. Kunden i dag forventer et raskere tempo, og verktøy som gjør hverdagen deres enklere.

Finansiell teknologi har som mål å automatisere forsikring, salg og risikostyring, og har derfor blitt en økende konkurrent for bankene - som jobber for å tilby kundene sine samme tjenester. Siden mange av de store Fintech-selskapene ønsker at forbrukere skal plassere pengene sine på andre steder enn i banken, blir den nye teknologien ofte oppfattet som en trussel for de etablerte aktørene.

Bankene sliter med å holde følge i innovasjonskappløpet, og mange spør seg om de tradisjonelle bankene vil overleve det noen kaller en finansteknologisk revolusjon. Andre spår i stedet en lobbykrig, hvor bankene må tilpasse seg de nye aktørene.

Rask vekst

Finansteknologien er en av de raskest voksende investeringssektorene i verden, og blir av mange sett på som den neste store næringen. I følge konsulentselskapet Accenture ble det i 2013 investert fire milliarder dollar i fintechselskaper. Året etter ble tallet tredoblet til 12 milliarder.

Årsaken til den enorme veksten er at finanssektoren har vært preget av utdaterte systemer og et behov for ny og smidigere brukerteknologi. De største vekstområdene innen finansteknologi har derfor vært bruker-til-bruker plattformer, nedbetaling, analyseprogrammer for kredittsjekk og forsikring. En viktig fellesnevner for disse nye prosessene har vært å kutte unødvendige mellomledd.

Nye samarbeid

Mange av de tradisjonelle bankene har havnet i en tilpass eller forsvinn situasjon. Eneste overlevelsesvei har vært å utnytte den nye teknologien til egen fordel og inngår samarbeid med fintechselskapene. Bankene klarer ikke ta igjen de nye aktørene på innovasjonsfronten, men har til gjengjeld en etablert infrastruktur og kundegruppe som de nye aktørene trenger. Ikke minst er det bankene som har hatt råderett over den økonomiske forvaltningen, som er strengt regulert av myndighetene.

En av disse samarbeidspartnerne er finansagenter. Finansagenten gjør lånesøknadsprosessen enklere for deg som kunde ved å sammenligne bankene for deg. Axo Finans er en slik aktør, og samarbeider med flere av Nordens største banker for å gi kundene det billigste lånet på markedet. På deres hjemmesider kan man enkelt søke forbrukslån på mobil og nett.

Ved hjelp av en slik tjeneste trenger kunden bare å sende inn en søknad, men får tilbud fra flere banker samtidig.

Dagens viktigste trender

Det siste året har markert flere store omveltninger innen teknologisk utvikling, og behovet for å automatisere våre daglige gjøremål, både privat og på jobb, øker stadig. I starten av 2017 ga Telenor Research ut en rapport om forventede teknologitrender for året. I rapporten spås det blant annet økt fokus på Tingenes internett, chatboter og etisk kunstig intelligens.

Ekspertene spår at innen 2025 vil kunstig intelligens utgjøre rundt 95 % av kundedialogen. Vi kan dermed slå fast at chatbotene har kommet for å bli. Målet er å delegere deler av kundehenvendelsene til roboter, slik at bedriftene sparer verdifull tid og ressursbruk. Men ha tenkende maskiner til å gjøre jobben for oss er ikke uten etiske dilemmaer. Det blir derfor stadig viktigere å forstå hvordan kunstig intelligens faktisk fungerer, og ikke minst verne om personlige opplysninger

Også Tingenes internett vil få større rolle i folks hverdag. Tingenes internett omfatter alle hverdagslige ting som kobles opp mot internett, som for eksempel boligalarm og belysning. Teknologien har vært på markedet en stund, men ikke helt fått vind under seilene før nå. Teleoperatører er nemlig i ferd med å lansere egne nettverk og lengre batteritid, noe som gjør oppkobling av sensorer både billigere og mer anvendelig.

Robotene inntar bankene

Trendene nevnt ovenfor har også stor betydning for bankenes fremtid. I følge Accenture vil robotene ta over så mye som 40 prosent av bankens arbeidsoppgaver. Det betyr ikke nødvendigvis tapte arbeidsplasser, men en omstrukturering av oppgaver for enkelte bankansatte.

En typisk robotoppgave kan være å logge seg inn på et digitalt program, hente ut tall, fylle disse inn i et annet program for så å kunne ta en analytisk avgjørelse. Ved å kutte en del av det manuelle arbeid, ønsker bankene å få gjort mer med samme antall ansatte. For kundene innebærer dette mer effektive tjenester.

Andre trender inkluderer overføring og betaling mellom enkeltpersoner, Blockchain, markedsdata og alternative finansieringsmetoder.

Smidig pengeoverføring mellom enkeltpersoner

De fleste kjenner i dag til tjenesten Vipps. På kort tid har denne banktjenesten utviklet av DNB endret hele måten vi betaler for oss på. Skylder man venner penger, kan man raskt og enkelt overføre penger via Vipps.

2017 markerer også året hvor Vipps har utvidet nettverket av samarbeidspartnere. Nå er det ikke lenger bare kundene hos DNB som får pengene umiddelbart inn på konto. Over 100 banker har i dag sluttet seg til DNBs betalingløsning, og Vipps er i dag blitt et frittstående selskap hvor DNB sitter på største eierandel.

Kundene har talt og ønsker en felles løsning for alle bankene. Som følge av dette har de konkurrerende bankene valgt å gå ut av sine samarbeidsavtaler med tilsvarende betalingstjenester. Sparebank 1 har lagt mCash på hylla, og gått inn som deleier i Vipps med 25 prosent. Også Nordea og Danske Bank har lagt sin tidligere løsning MobilePay på hylla, og blitt siste del av Vipps-eventyret.

Globale transaksjoner

Blockchain, og den virtuelle valutaen Bitcoin, representerer en ny måte å gjøre transaksjoner på. I stedet for at bankene går god for overføringen av pengene, verifiseres i stedet transaksjonen gjennom et dataprogram. Dermed blir slike transaksjoner tilgjengelig for alle.

Denne typen digitale transaksjonsløsninger er spesielt lønnsomt innen internasjonale overføringer. Tidligere har dette vært dyre og langtekkelige transaksjoner, men med blockchain-teknologien kan overføringen nå godkjennes umiddelbart. Det er lett å forestille seg at dette kan bli et viktig verktøy for bankene, da et slikt fellessystem vil kutte mange tunge og tidkrevende ledd i kompliserte transaksjoner. I følge en rapport fra banken Santander kan bankene globalt komme til å spare 15 til 20 milliarder dollar årlig innen 2022, bare ved å benytte seg av Blockchain-teknologien.

Alternative finansieringsmetoder

Dagens finansieringssystem innebærer at bankene i stor grad krever sikkerhet når man søker lån. Små og mellomstore bedrifter har ikke hatt egenkapitalen som bankene krever, og dermed hatt vanskeligheter med finansiere oppstart av bedriften.

Et alternativ som har vokst frem er folkefinansiering, men det inneholder også en del usikkerhet. Folkefinansiering, eller crowdfunding, er når enkeltpersoner går sammen om å støtte et prosjekt, enten ved hjelp av penger eller andre ressurser. Sistnevnte kalles crowdsourcing.

Gjennom folkefinansiering kan man søke støtte til alle formål, enten det er katastrofehjelp, finansiering av et kulturprosjekt, politiske kampanjer eller oppstart av små bedrifter. En plattform som har vist seg ideell for denne typen finansiering er sosiale medier. Her kan man enkelt å starte en prosjektgruppe, og videre en tilhengerbase. Tjenester som Vipps gjør det også enkelt og trygt å donere sitt bidrag.

Som nevnt ovenfor har det også vokst frem nye trender innen aksjehandel. Kommisjonsfri aksjehandel innebærer at hobbyinvestorer slipper store kommisjonskostnader slik det var før. Dermed er trenger man ikke like høy avkastning på investeringen for å tjene penger, og det blir en billigere affære.

En nordisk utfordrer?

London er fortsatt den ledende nasjonen innen finansteknologi, og står for desidert flest investeringer enn noen andre Europeiske land. I kjølevannet av Brexit har man derimot begynt å snakke om Norden som en mulig utfordrer.

Usikkerheten rundt EU-avstemningen og presidentvalget i USA var nemlig en av hovedårsakene til at investeringene i finansteknologi falt i andre kvartal av 2016, viser tall fra KPMG. Kanskje kan dette bety starten på et nordisk maktskifte? Det vil i så fall bli avgjørende med en endring i måten markedet reguleres på.

Og det kan se ut til at det er nettopp det som er i ferd med å skje. Gjennom bedriftsnettverk, eller såkalte klyngeorganisasjoner, har myndighetene satt fokus på innovasjon og samarbeid - nå også for finanssektoren. Her skal bedrifter i fellesskap iverksette innovasjonen som skal gjøre Norden ledende innen finansteknologi. København med sin Copenhagen Fintech Innovation and Research (CFIR) og Norge gjennom Arena-prosjektet.

Hvordan ser fremtiden ut?

De neste årene vil finansbransjen stå ovenfor en rekke nye endringer, hvor det er finansteknologien som styrer skuta. Akkurat hvordan den nye teknologien vil påvirke hverdagen er foreløpig uvisst, men at vi vil få en skifte blant de ledende aktørene er nok ganske sikkert.

Bankene går også en litt usikker fremtid i møte. Vi ser likevel at flere banker har blitt flinke til å ta til seg nye innovative prosesser og teknologi. De samarbeider i større grad med andre finansinstitusjoner, og velger å tilpasse seg det nye markedet.